Hva betyr kroppen din for deg?
Hva betyr kroppen din for deg, ett litt underlig spørsmål tenker du kanskje? Det er noe jeg har tenkt og undret mye over i løpet av det siste årene.
Jeg har jobbet i treningsbransjen i snart 9 år, og i løpet av disse årene har jeg hjulpet flere tusen mennesker gjennom treningsveiledning, gruppetrening, personlig trener, og gjennom Wox. I tillegg til det har jeg sikkert skrevet mange hundre treningsprogram for ulike målsettinger. Samtidig som jeg har jobbet i treningsbransjen har jeg også jobbet i psykiatri og rusfeltet. Fellesnevneren for alle disse ulike menneskene er at vi har samarbeidet om trening i en aller annen form. Jeg husker når jeg startet som treningsveileder, da var mitt fokus det å være så stor og sterk som mulig, koste hva det koste ville. Når jeg ser tilbake på det nå er det helt klart at det har preget mitt arbeid som veileder. Under samtale med mennesker som ønsket hjelp hørte jeg kun de ønskene kundene ville oppnå, allerede før de var ferdig med å snakke hadde jeg løsningen klar, og det på detalj nivå med antall sett, reps, progresjon osv. I dag så skjønner jeg at det kalles å være uerfaren, men den gangen mente jeg nok selv at jeg var eksperten og visste hva som skulle til. Jeg har sett på en del av disse første programmene jeg skrev, det er ikke det at de er dårlig. I følge teorien skulle kundene oppnå de ønskene de hadde. Problemet her er at disse programmene ikke passet kunden overhodet, jeg klarte nok ikke den gangen å se det store bildet. Hva noen sier hva de ønsker å oppnå er en ting, hva de egentlig vil oppnå er ofte en helt annen. Som vernepleier har jeg jobbet med mennesker i en sårbar livsituasjon hvor de har vært avhengig av behandling fra spesialisthelsetjenesten. Jeg har skrevet om dette tidligere, ved å jobbe i dette feltet får du noen helt andre perspektiver på livet enn hva du ville gjort på et treningssenter. Det å jobbe med ungdom som ikke lenger ønsker å leve, gjør at du tenker annerledes. Det å gå en rolig tur fra avdelingen og rundt på sykehusområdet kan være en enorm seier. Eller når en person med rusavhengighet har nådd sin målsetning om å kunne reise seg for egen maskin fra bakken og opp i stående. Rusmisbruket og livsstilen har gjort pasienten så svak at han/henne ikke kunne bære egen kroppsvekt. Man ser mange skjebner i dette feltet, og det er ikke gitt at posisjonene plutselig byttes om og man selv er pasient. Disse opplevelsene er vanskelig å sette ord på, men det har gjort mye med meg som person. Etterhvert som jeg har fått mer kompetanse, erfaring både i jobb men også livserfaring så jobber/tenker jeg på en helt annen måte i dag. Noe jeg tenker er sentralt er hvordan du ser på din egen kropp. Hva tenker du er funksjonen til kroppen din? Er du opptatt av det estetiske og ser på kroppen din som ett trofè som du ønsker å vise frem. Eller ser du på kroppen din som et verktøy for å kunne gjøre diverse hverdagslige ting? Det er helt klart mange nyanser her, og jeg vil si at ingen er riktige eller feil. Men jeg vil si det er viktig å være klar over ditt forhold til din egen kropp. Utifra min erfaring med kunder/pasienter er det ikke veldig mange som er fornøyd med egen kropp, det er alltid noe som kan bli bedre eller som man ønsker å forandre. Jeg tenker også sånn selv til tider bare så det er sagt. For meg sier det noe om at mange kanskje ser på kroppen sin som noe som skal stilles ut på utstilling og dømmes utifra utseende. Jeg tror at noen av utfordringene kan være at vi sammenligner oss med noe som ikke finnes, og noe som for mange ikke ved realiserbart i et normalt liv med de forventingene samfunnet har til oss. Med det så tenker jeg på det kroppsidealet som gjelder nå om dagen. Og alle de redigerte bildene vi får opp nesten hver gang vi ser på en skjerm. Etterhvert som jeg har levd og opplevd en del på jobb men også i eget liv så tenker jeg en del på hva mitt forhold til min kropp er. Jeg har nok ikke et klinkende klart svar. Men det jeg vet er at noe av det viktigste for meg nå er at jeg skal ha en kropp som er frisk og klarer å gjøre det som kreves av meg i en hverdag med jobb, familie, venner osv. Jeg tenker nødvendigvis ikke på at jeg må leve en sunn livsstils for å bli 100 år, men for å kunne fungere optimalt nå. Fremtiden vet man ingenting om (heldigvis). Jeg er glad i å trene og føler meg bra når jeg trener. Jeg innrømmer også at jeg liker best at kroppen ser trent ut. Men, for det er et stort men her. Funksjon er mye viktigere for meg en utseende. Etter som man har blitt mer voksen vil jeg nok si at jeg har et bedre forhold til egen kropp i dag enn når jeg var 20. Det er mange grunner til det, men jeg er overbevist om at noe av det handler om at jeg vet hva kroppen min er for meg. Jeg tror ikke at jeg er alene om det. Så, hvordan ser du på din egen kropp og hva er ditt forhold til deg selv?